Dagen i dag

5. februar - Vegard har bursdag! Ü
GRATULERER med dagen, gode venn!

5. februar - Onkel Reidar har bursdag! Ü
GRATULERER med 60-årsdagen! God onkel!

5. februar - en grei dag så langt. Etikkforelesning
med et utrolig tempo. Har hengt sånn halvveis med.
Traff Vegard i pausen - Hipp, hipp, hurraaa!

5. februar - skole, rydde, lage mat, sove middag (haha, det går ikke) trene med Kamilla, treffe Heidi? Lese? (lykke til...) Utrolig deilig at det er helg om få minutt.

Jeg bekymrer meg for mye. Det er ikke sunt for sjelen. Men samtidig så kommer det så naturlig for meg. "Å leve, det er å velge," sier etikkforeleseren min. Klarer jeg å velge å ikke bekymre meg? Klarer jeg å tro at de ulike sakene går greit? Klarer jeg å la være å bekymre meg på vegne av venner som har det vanskelig? Klarer jeg å la være å bekymre meg for familiære saker? Klarer jeg å la være å bekymre meg for min egen helsesituasjon? Og min skolesituasjon?

På den andre siden er det kanskje bra å bekymre seg? Fører til at jeg ber mer, både for meg selv og andre. For når man kjenner på ekte bekymring, da er det lettere å bære det fram for Gud. Man må rett og slett bære det fram, for man føler seg av og til så hjelpesløs. Det er ikke mulig å klare alle ting i egen kraft. Og når man virkelig klarer å legge det over på Gud, da vil han kunne fjerne bekymringene også.

Jeg er midt i en "bekymringstid", hvor jeg "legger-det-over-på-Gud". Da kan jeg forhåpentligvis oppleve at bekymringene blir fjernet, og vil sitte igjen med flere bønnesvar enn jeg kan telle. Takk, gode Gud.

Du er annerledes, Gud.
Ulikt alt jeg kjenner til!
Du er annerledes, Gud.
Den jeg setter min lit til!