Jeg føler meg som et esel, tynget ned av uendelige store lass med eselbaggasje. En ting er mengden eselet bærer, en annen ting er forventningene om at eselet skal klare å bære den tunge esellasta så himla langt og lenger enn esellangt...Dette kan riktignok høres overdrevet mørkt ut, eselet er klar over det. Og kanskje vil du påstå at dette eselet ikke er den rette til å snakke om uendelig varighet av tunge eselbyrder på sin eselrygg - eselet har tross alt mindre enn en eselmåned igjen til det har eselferie.
Men er det noen som sier at et esel ikke kan bli eselstresset og eselutslitt underveis, selv om eselmålet (nesten) er i eselsikte?
Dessuten kan et esel bli stiv og støl i eselmuskler som har fått for hard eselmedfart på eseltrening siste eseluke.
Og et esel kan sitte fast i eseloppgaveskriving om eselhijab-debatten. For eselet er av eselnaturen ikke så egnet til å skrive eseloppgaver.
Et esel kan i tillegg like så eselgodt å være hjemme hos sine eselforeldre, at eselet ikke er så flink til å bruke tid til å skrive på eselhijaboppgaven sin.
Og ikke minst - et esel kan savne sin eselpartner som er i eselhovedstaden og koser seg med eselnevøene.
Eselet trenger eselsøvn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar