H u m ø r s v i n g n i n g e r

Ja, som jenter (og en del gutter) flest - jeg plages av humørsvingninger. Dessverre er det ikke alltid knyttet til naturlige kvinnelige årsaker, da det i alle fall kan forklares (noenlunde) rasjonelt. (Selv om gutter kan ha problemer med å se det rasjonelle i situasjonen...) Humørsvingningene kan komme og gå - og skape sine frustrasjoner og gleder - også de andre ukene i måneden. Når jeg nå lever på sparebluss, er sliten og stresset under eksamenspresset - da ønsker jeg ufrivillig de største berg- og dalbanene velkommen inn og lar dem endre og forvirre mitt humør. Jeg blir faktisk på grensa til gal - det burde da være mulig å kontrollere humøret sitt litt bedre? Det bør ikke være mulig å gå fra tårefylte øyne til store smil og gledesbobler i hjertet på så få minutt.

Jeg er generelt sett fornøyd med den personen jeg er - den personen jeg har blitt gjennom 22 års utvikling, arbeid, endringer, motganger og fremganger. Men jeg er ikke fornøyd med å måtte kjempe meg gjennom disse store svingningene så ofte. Verst av alt, det går utover mine kjære, som så ofte må trøste meg og løfte humøret mitt - når jeg ikke klarer det selv. Så her har jeg virkelig noe å jobbe med, eller hva?