Sigbjørn Obstfelder - Jeg ser
Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.
En regndråbe!
Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.
Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.
Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.
Hvor de gråblå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser . . .
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt . . .
Spennende forelesning. Flinke foreleseren. Lærer masse i dag, om Obstfelder og Krag. Spennende, helt sant!!!
3 kommentarer:
Da vi hadde om dette diktet på videregående, så ELSKET jeg dette diktet... :)
Jeg var litt tullete i den tiden! Hehe..
GØY med ny blogg! Håper du har det bra! Tenker masse på deg! Håper på besøk snart! :) :) :) :) :) :) :)
Agnete: Du er alltid tullete... Ikke glem det :P
Legg inn en kommentar