Man kan ikke akkurat si at livet er helt topp for tida. Hadde det ikke vært for Jesus...og Audun og familien hans og Hannababy og Rebecca og Anette og Morgan og Mamma og Pappa og Farmor og Tante Marit og Metodistkirka...så hadde jeg følt meg temmelig alene og forlatt. (Denne bloggen hjelper i alle fall ikke med å minske den følelsen.) Kjempesliten mentalt sett. Fører til sliten fysisk. Greit å lese om andre som ikke har vært slitne på ett år. Gjelder ikke meg. Jeg er sliten. Men - oppi alt som skjer og alle tårer og triste stunder - så er jeg velsignet. Ikke tull ei gang. Velsignet med relasjon til min kjære frelser. Velsignet med en fantastisk familie. Velsignet med en ubeskrivelig god kjæreste. Velsignet med mange gode venner. Velsignet med ei god kirke. Ja, jeg skal vel egentlig ikke klage. Selv om jeg gjerne skulle klaget masse over teite blogger. Så får jeg bare ta tida til hjelp. Og tenke at tida leger sorg. Tida bygger opp krefter. Og uansett hvordan jeg føler meg og hvor mye jeg klarer prestere - så er jeg god nok for både Jesus, Audun, familien og mange venner. Amen!
Audun er FANTASTISK!!!
3 kommentarer:
Du er ikke alene om å være sliten.. Men midt i det hele er Gud med og det er det viktigste og det må man aldri glemme!!!
Åh Irene, jeg tenker masse på deg! Og ber om at du snart skal få det bra! Men jeg må si, jeg får nesten litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har vært sliten...
Cecilie: Nei, uff. Ikke meningen å gi noen dårlig samvittighet!!! Bare skulle ønske det var meg. Men naturlig å være sliten når man går gjennom slike ting som jeg må nå. Så det blir nok bedre :) Veldig glad på dine vegne for at du har det bra - og håper vi treffes snart!!
Anonymous: Takk, god oppmuntring!!
Legg inn en kommentar