Tunge tanker

Jeg har ikke så mye å skrive, selv om jeg egentlig har veldig mye å skrive om. Hjemme på Feda. Mormor har vært på sykehus i tre uker nå. Besøkt henne to ganger i dag, ei gang til blir det senere i kveld. Det står ikke bra til, går mot slutten. Skikkelig tungt å se at hun er så dårlig. Tungt for alle vi som står rundt. Tungt for henne selv. Hun er reiseklar, så jeg håper egentlig snart hun får lov å komme hjem til Jesus, jeg! Forresten er hun heldig som snart for lov å møte sin frelser face to face! Tenk for et liv hun har i vente i evigheten! Dessuten får hun også møte sin kjære Arthur Emil igjen i himmelen - det vil nok bli fint for henne. At jeg vet hvor hun skal - hvilket mål hun har - hvilken mektig Gud som skal ta i mot henne snart - gjør at tanken om at hun snart skal dø litt mindre skremmende en hva den kunne ha vært. Men så klart - jeg er kjempetrist. Og kjempesliten. Og kjempeglad i mormora mi. Takker Gud for at jeg fikk komme hjem enda en tur og treffe henne - mens hun nå fremdeles lever. Det blir nok godt å tenke tilbake til i ettertiden også.
Sliten og trist, men samtidig glad.
Dessuten fikk jeg komme hjem til mamma, pappa og Morgan igjen, og det er flott! Elsker familien min!