Utenfor her ser jeg mange festkledde mennesker - de skal i konfirmasjon (tror jeg). Noen skal konfirmeres. Noen skal bekrefte sitt forhold til Gud. Jeg skal ikke konfirmeres. Jeg skal heller ikke i noen andre sin konfirmasjon. Men jeg vil gjerne bekrefte - at mitt forhold til Gud er det beste jeg har (og så kommer Audun finfint rett etterpå der...!) Gud er så utrolig fantastisk, kjenner jeg er så glad jeg er hans! I går før jeg la meg leste jeg i Salme 139. Aner dere hvor deilig den salmen er?
Hvor jeg sitter eller står, så vet du det.
Du kjenner nøye alle mine veier.
Du har lagt din hånd på meg.
Din høyre hånd skal holde meg fast.
For det er DU som hadde mine nyrer i eie.
Du vevde meg sammen i min mors liv.
Ved fryktinngytende gjerninger er JEG blitt et underverk!
Når jeg våkner er jeg fortsatt hos deg.
Ransak meg Gud og kjenn mitt hjerte.
Led meg på evighetens vei!
Utdrag fra Salme 139.
Så - selv om jeg verken skal konfirmeres eller være gjest i noen andre sin konfirmasjon - så føler jeg for å gå festkledd. For å prise Gud. For å bekrefte at jeg DIGGER ham!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar