Periodevis hopper mange tårer ut av mine små øyne. Krokodilletårer, kaller min bror dem. Store, aldri beskjedne. Hvis de først vil komme - da strømmer de på.
Det er kun tre uker (på dagen i dag) siden Farmor døde. Tre relativt tårevåte uker. Det er lov å gråte grunnet sorg. På mange måter er det veldig fint å få gråte da også. Når flere bærer på samme sorg, da er det godt å gråte sammen - gjør liksom byrden lettere.
Men hva med tårer som kommer uten sorg som årsak? Er det normalt å felle tårer så ofte som jeg gjør? Lettrørt, kan man si. Og det innebærer jo at jeg kan gråte av glede. Gråte fordi jeg er glad. Det er slik jeg har det i dag. Jeg savner fremdeles Farmor veldig, og gråter ofte når jeg tenker på henne. Men i dag gråter jeg også av glede.
Det er en fin dag, jeg er velsignet. Audun og jeg har vært sammen i hele 26 måneder i dag (2 år, 2 mnd) - og jeg synes at hver måned som går er fantastisk! Jeg er så heldig! På en slik dag må det være lov å felle store krokodilletårer av ren glede? Kanskje skal det ikke mye til for å glede meg. Men når man føler seg så elsket som jeg gjør, da kan man ikke unngå å være glad...
2 kommentarer:
Det er vel ikke noe galt i å være lettrørt (jeg håper i alle fall ikke det)? At du er lettrørt, og at du kan gråte av glede, viser bare at du er sympatisk, spør du meg :-) Hvordan går det med deg, forresten?
Hei Nienna min :) Takk for kommentar! Jeg forventet faktisk ikke noen kommentar på innlegget - for folk ser ut til å ha sovnet bort fra hele bloggingen. Det er vel facebook som gjelder, fysj og fy. Det går i grunnen greit her, jeg er ikke helt i topphumør, men det er mange årsaker til det. Heldigvis er jeg nesten ferdig med semesteroppgaven, så det er et lyspunkt. Kan snart lese fonologi og norrønt, jeg. Gøy du har oppdatert bloggen din med innlegg jeg også kan lese :P
Legg inn en kommentar