Min venn, Ivar Ü

Jeg tror Ivar Aasen var en smule mer glad i gammalnorsk og norrønt enn jeg er i skrivende øyeblikk... For jeg er stresset for eksamen i morgen. Veldig stresset. Det skal bli deilig å bli ferdig med den, det må understrekes. Og det er vel de tankene (kombinert med oppmuntringer fra min kjære Audun) som holder meg oppe gjennom lesingen i dag. For nå orker jeg snart ikke mer. Ja, jeg vet det - slike tanker bare gjør meg mer motløs. Kanskje ærlighet ikke varer lengst i denne situasjonen? Kanskje får jeg større utbytte av å lyve for meg selv og overbevise meg om at norrønt er GØY og at jeg har HAUGEVIS med overskudd? Ü Let's try.
Til alle andre der ute som leser til eksamen - LYKKE TIL - nå har vi snart sommerferie!!!