søndag, juli 8

Frykt?

Frykten for å elske handler om frykten for å bli avvist

Det stod på russekortet mitt. Jeg fryktet. Da. Veldig. Jeg frykter ikke lenger å elske, jeg elsker å elske. Gud har hjulpet meg slik at jeg faktisk kan klare å elske. Uten å frykte avvisninger. Jeg elsker Gud. Han avviser meg aldri. Jeg elsker foreldrene mine og min storebror (som jeg heller ikke kan huske å ha avvist meg. De har støttet meg gjennom avvisninger fra andre).

Men nå.

Jeg har lært meg å elske gutten min også. Og han avviser meg ikke.

Frykt?

Den er borte, den. Gud har gitt meg en velsignelse. Større enn noe annet, spør du meg. Den heter Audun.

Halleluja ! Ü

3 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg er stor :D

Fru Irene, ho pene sa...

JA!

Anonym sa...

Så deilig innlegg :) det trenger jeg også å lære... jeg er redd... veldig redd...