Bevissthet over din eksistens

Jeg tenker - altså er jeg.
Tenkingen bekrefter min eksistens.
Jeg tenker veldig mye - eksisterer jeg da veldig mye? ;)

Jeg tror det er viktig å eksistere - være bevisst over at man er til - og å leve bevisst! Tiden går fort. Klisje, I know. Men tiden går faktisk fort. (Nedtellingen min bekrefter det.) Er det ikke da lurt å stoppe opp og bevisstgjøre seg selv på hvorfor man er her, og hva man vil bruke tida på?

Gjør en gjerning av enkel godhet; selv om du aldri ser resultatet av den, kan den strekke seg langt, gjennom en hel evighet. James W. Fowley

Sitatet for i dag i kalenderen min. Utrolig bra poeng - sitatet gjør meg glad. Det gir meg også dårlig samvittighet, dessverre. Jeg har tidligere vært mye, mye flinkere til å være en tjener, gjøre gode gjerninger fordi jeg liker å glede andre. Hente ting for en som ikke rekker bort, så han slipper å reise seg. Skjenke kaffe til sidemannen også, bare for å være hyggelig. Plukke opp det en medstudent mistet på gulvet. (For å nevne noe...)

Hvorfor skriver jeg dette nå? Har jeg helt lagt av meg tjenersinnet? Nei, jeg er bare blitt litt mindre bevisst mitt ønske om å gjøre gode gjerninger. Og nettopp i kveld ble jeg minnet på det. Min gode venn, Philip, har vært på besøk. Han er bare tjenersinn i praksis. Kanskje han ikke selv er klar over det bestandig, men i kveld gjorde han gjerninger av enkel godhet - og gjorde meg på ny bevisst på at jeg vil forsøke å leve likedan. Kanskje jeg ikke ser resultatet av gjerningene, men de kan strekke seg langt - gjennom en hel evighet...