Ett år

Jeg reiser på Timoteus-ledertreningshelg fra fredag til søndag.
Må pakke nå, og jeg liker virkelig ikke å pakke! Jeg liker best å kunne se dagen an - i forhold til vær og humør - før jeg bestemmer hvilke klær jeg skal ha på meg. Jeg vet jo ikke hvordan været er i helga. Og jeg vet enda mindre om humøret mitt. Arg! Skal jeg pynte meg? Skal jeg ha regntøy med? Blir det kaldt? Snø? Hva skal vi gjøre? Kommer jeg til å bli skitten og må ha med klær jeg ikke er redd for? Jeg vet; jeg har mange store problemer i hverdagen... Men jeg er virkelig dårlig til å pakke!

Ser veldig fram til å være litt på Feda på søndag, før jeg drar tilbake til Kr.sand. Det er jo morsdag på søndag og jeg vil gjerne være med Mamma'n min da.

I dag er det ETT ÅR siden Mormor døde. Helt utrolig hvor fort tida har gått. Sårt å tenke på allikevel. Savnet er der fremdeles... Søte, gode Mormor... Godt å vite at hun har det mye bedre nå. Lurer på hvordan dette året har vært i Himmelen. De har nok ikke samme tidsforhold og slikt, jeg vet det. Men sett i forhold til vårt tidsbegrep - tenk på alt de har opplevd der oppe siste året! Alle mine besteforeldre løper (!) på gater av gull og fester sammen med Jesus! Så heldige de er! Vi mennesker er ikke flinke til å gi slipp. Jeg er i alle fall ikke det. Savnet er stort, helt forferdelig til tider, men jeg unner dem så klart å få være hos Jesus. Heldigvis, heldigvis, heldigvis skal jeg treffe dem igjen, alle fire!