En ekstra bonus denne gangen var at vi fikk være sammen med Hannababy på Feda. Kjempekoselig at det klaffet. Hannababy er et nydelig menneske! :D
På turen hjem i dag (mens Audun kjørte) diskuterte vi nok en gang et irritasjonsmoment vi møter sørgelig ofte i hverdagen. Det er for all del ingenting mellom oss som skaper irritasjonsmomentet - det er derimot forholdet mellom oss og andre trafikanter. Vi irriterer oss nemlig over, samtidig som vi viser vår dypeste medfølelse, alle dem som ikke har fungerende blinklys på bilene sine. Og når det er slik at VI irriterer oss over det, på andres vegne, hvor mye verre må det ikke være for de menneskene som ikke klarer å få de blinkende kommunikasjonslysene sine til å samarbeide?
Jeg tenker det må være svært ille for en sjåfør som så gjerne ønsker å signalisere for omverdenen at "det er denne veien jeg skal ut av rundkjøringen", men som ikke får gitt de signalene han ønsker. Det er selvsagt mulig å stikke armen ut av vinduet og peke, men det blir fort problematisk når man skal svinge til høyre og rattet er montert på venstre side i bilen. Da bør man i alle fall forsikre seg om å ha en passasjer beredt til å vifte med armene (en passasjer som også må være en rev på å rulle ned og opp vinduet sitt når det trengs).
Og hva om en ulykke skulle inntreffe grunnet manglende kommunikasjon mellom trafikantene? Hvem får da skylden, om jeg tør bevege meg ut på utrygg, spørrende grunn? Kanskje sjåfører av biler med ikke-fungerende blinklys må sende sine skademeldinger og forsikringsregninger videre til bilselgerne - med krav om erstatning fra selgerne av/for defekte biler. Eller kanskje det er treningssenteret som burde hatt skylden - for å ikke vektlegge trening av musklene som aktiviseres i det man bruker blinklys-spaken? Eller kanskje de får ta saken på sin egen kappe, det er tross alt mange som bare ikke gidder...
2 kommentarer:
Irenebaby er et nydelig menneske! :-)
Både Hannababy å Irene e nydelige menneska :) ...for tenk! ;)
Audisen
Legg inn en kommentar