På lørdag skal det skje - jeg skal forsøke meg ute i den harde verden, som også er kjent som Kristiansands frisørsalongvrimmel. Jeg er kritisk. Jeg er nervøs. Har jeg valgt rett frisørsalong? Hvordan skal man forresten kunne vite det? Det finnes flere frisørsalonger enn kirker her i byen, og det sier sitt. Jeg tror jeg fant en søt salong. Jeg snakket med ei hyggelig jente. Hun har time til meg på lørdag. I tillegg så det rent og pent ut. Så utsiktene for lørdagens time er veldig gode - og jeg er spent. Og tvilende. Eller kristisk. Forhåndsinnstillingen er ikke helt god, men det går nok bra. Jeg skal tross alt bare klippe meg. (Noe jeg burde gjort for flere måneder siden.) Men håret blir alltid kortere enn jeg ønsker det. Alltid. Og noen ganger blir jeg skamklipt.
Det finnes (etter min oppfatning) bare én god frisør her i landet - min egen Sylvi i Flekkefjord. Det tryggeste er å gå til den frisøren man har brukt siden man var 11, ikke sant? Frisøren som gikk på skole med mamma'n min. Frisøren som kjenner håret mitt - og meg. Frisøren som fikset meg perfekt til bryllupet. Snille frisøren.
Men denne gangen må jeg ta steget ut i Kristiansands jungel. Jeg må satse på at også andre frisørutdannede mennesker har lært å håndtere ei saks. Og at å fjerne mine flisete tupper ikke vil være verdens største utfordring.
Kanskje jeg til og med blir fornøyd?
Kanskje jeg finner meg en trygg Kristiansands-frisør?
Huff, jeg er nervøs!
1 kommentar:
Hvis ikke det funker har jeg et MEGET godt tips til deg til neste gang! Jeg har verdens beste frisør! Jeg elsker henne! Hun gjør akkurat som jeg vil, og vi er alltid enige om hva som er best og finest :)
Legg inn en kommentar