Prix St. Olavsvei

Fredag kveld var jeg på jobb på Prix i St. Olavsvei. Helt greit med et 6-timers kveldsskift. Gir litt penger i kassa. De kommer nok godt med når vi skal bestille bilder fra fotografen straks. Men tilbake til jobben. Mens jeg satt der i kassa (eller stod, er ofte verre for ryggen å sitte) tok jeg meg selv i å tenke over hvor mye man kan lære om mennesker gjennom;

* Hva folk handler
* Hvor mye de handler
* Hvordan de behandler varene sine

Første ting først. Det området hvor butikken ligger er ikke akkurat barnerikt. Mens det er veldig sjeldent vi selger bleier og barnemat, så er det overraskende mange som kjøper enkel mat som Fjorlands-rettene og frossenpizza. (Helst grandiosa, hurra!) Det går mye i Fjorlands. Til og med potetene. Hvis man klarer å varme opp vakumpakka poteter, så klarer man vel å koke poteter i ei gryte også? Jeg vet at jeg klarer det, selv om det er sjeldent jeg gjør det. Så menneskene i området liker i alle fall å ha det enkelt. En enkel middag - gjerne med øl ved siden. Helst den billige typen, og verden går virkelig under når vi er utsolgt for Odin-øl. Beklager, jeg har jobbet der to dager og vet virkelig ikke hvorfor det ikke er mer Odin igjen... Kanskje man har godt av en dag uten alkoholtilførsel?

Ellers handler menneskene i området lite. Det kan jo skyldes at de kun får bære varene med seg rundt i butikken i sånne gule handlekorger - ingenting går på hjul her. Det er ikke mulig å møtes med to trillevogner i de smale gangene, så vi har liksågodt kuttet dem ut. Og det er jo begrenset hvor mye man får plass til i de små korgene man bærer, noe som begrenser mengden man kjøper. Eller kanskje den daglige turen til butikken er et veldig lyspunkt i hverdagen (spesielt når man oppdager at det sitter ei ny jente i kassa, ei man gjerne kunne tatt med hjem og byttet ut med kona - for kona er sint på deg i dag), slik at det er viktig å kun handle to-tre ting (jo mer varierte saker man legger på disken, jo bedre) for å være sikret handling neste dag også. Det er uansett hyggelig for betjeningen med stamgjester, derfor har stamgjestene tilgang på en egen kaffetrakter hver lørdag, hvis jeg ikke tar feil. Det sosiale omkring handlingen er viktig, klart det.

Til slutt: Det er sjokkerende hvor slemt mange (spesielt mannfolk) behandler varene sine! Her er det ingen puselabber, her slenges vare på vare opp på disken med en rå kraft. Dunk! Dunk! Tro meg - alt vi selger på Prix i St. Olavsvei er allerede dødt. Det er ingen vits i å drepe varene. Og hva galt har de gjort? Jeg antar at man kjøper matvarer man har lyst på, og man vil vel gjerne få dem med seg hjem i god behold? Jeg vet ikke om det er et uttrykk for innestengt aggresjon eller om det er en brauten måte å vise sin manndom på. Uansett så er det sjokkerende for små blondiner som skal bipe inn de skamslåtte varene. Sukk. Jeg liker bedre de gamle damene som legger varene så forsiktig som mulig på disken og sier de ikke kan komme i butikken hele lørdagen - da er det jo håndballfinale! Det kan godt være et gammelt hjerte trenger resten av dagen, etter ferdigspilt finale, på å komme seg igjen. Kanskje man visste at det ville bli en forrykende flott seier. Og da bør man ikke utsette kroppen for flere prøvelser den dagen. Best å holde seg inne og å heller handle litt ekstra fredag kveld. Og det selv om varene er tunge å bære med seg - og man har relativt langt å gå (man er forresten stolt av å bo rett ovenfor kirka). Det er godt det går an å sette handleposene ned på bakken (viser meg hvordan) og ta seg noen pauser på vei hjem. Varene blir behandlet bra, man har til og med vært utradisjonell og handlet inn for to dager - bare for å være forberedt på en fabelaktig håndballfinale som vil slå en ut resten av lørdagen.

Heia Norge!
Heia Coop Prix!
Heia vanemennesker som gjerne vil ha en enkel middag med øl ved siden av og som handler så lite som mulig så ofte som mulig for å komme bort fra sinte koner eller for å kjøpe varer å vise sin styrke mot eller å kjøpe varer man er varsom mot - uansett har man i alle fall de rasjoner man trenger for å overleve håndballfinaler som tar pusten fra en, gammel som ung!