onsdag, september 24

Nervøs og glad

Jeg er en smule nervøs akkurat nå, det er mindre enn en halvtime til praten med studieveilederen. Jeg vet jo både hva jeg skal fortelle og hva jeg skal spørre om, men slike samtaler er allikevel utfordrende. Hva om det jeg ønsker mest (bl.a. å ta et par fag på Ansgar) ikke er mulig? Vet jeg da vil bli veldig skuffet... We'll see, man vet jo ikke før man spør. *Skummelt* Hvorfor bekymrer jeg meg til og med for slike "småting" ?

Blir du lett bekymret?


Jeg er GLAD! Samtalen var kjempegrei, og veilederen var supersnill. Og nå sitter jeg med et søknadsskjema i handa (eller på pulten) for å kunne søke om forhåndsgodkjenning av emner som skal tas ved UiA eller ved annen institusjon! Så jeg søker om å kunne ta to emner på ANSGARSKOLEN til våren. Hurra!!!

Blir du lett glad?

4 kommentarer:

Line sa...

Nei, jeg er ca aldri bekymret :)

Samuel sa...

Jeg blir ikke lett bekymret. Noen ganger er jeg for lite bekymret i forhold til situasjonen. Nå for eksempel. Jeg har jobb i en uke til, og har ikke søkt andre jobber. Da hadde det lønnet seg å være mer bekymret.

Og jeg er mye glad :D Kanskje de to tingene for meg går hånd i hånd. Jeg er glad, dermed blir jeg lite bekymret, og derfor er jeg oftere glad fordi jeg er så lite bekymret? ;)

Fru Irene, ho pene sa...

Samuel: Håper det ordner seg ift jobb! Det er bra å være mye glad, og du er i grunnen heldig som er lite bekymret!

Jeg blir lett glad.
Jeg blir lett bekymret.
Mens bekymringene går som regel over, pleier gleden å vare lenge Ü

Hanna Grethe sa...

Jeg blir lett bekymret og lett glad. Slitsomt å bekymre seg for småting, men prøver å legge ting over på Jesus. Det er en treningssak - jeg er jo så vant til å holde på bekymringene selv! :-) Men det er en GOD ting å bli glad lett. Du gjør meg glad! :-)