Snufs, snufs, snufs

Snufs. 
Jeg ble forkjøla igjen i natt. Vond i halsen, snufsete i nesa, og kjempevondt i hodet. "Du er bleik - gå og legg deg", sa Audun i ettermiddag. Så jeg gjorde som han sa. Føler meg litt bedre etter at paracetens magiske krefter har slått til.
Snufs.
Jeg skulle egentlig besøke Agnete (som snart drar til Tyskland) i kveld. Men jeg orker ikke, klarer ikke være sosial. Og jeg orker ikke sitte bak rattet i 20 min (x2) alene. *Nyse* Håper jeg får truffet henne før hun drar. Hun er et nydelig menneske og jeg ønsker henne alt godt!
Snufs. 
Det er ikke lett å kjøre avsted med bilen heller. Stakkars Josefine har et flatt bakdekk. Synes hun var rar på svingene i går kveld, men jeg tenkte ikke over at det var mangel på luft. Da hun stod temmelig skjevt med rompa da jeg kom hjem fra skolen i dag, skjønte jeg mer... Audun og Gisle skal skifte dekk på henne etterpå!
Snufs. 
Audun og jeg ser Moldekamp. Det ser ikke bra ut, dessverre. Og de ubrukelige kommentatorene er nødt til å være forelsket i "de tre musketerer" på Stabæk. Hvilke kvalifikasjoner kreves for å være sportskommentator egentlig? Jeg tror helt ærlig at det må være mulig å finne noen som er mer kvalifisert enn disse to. Dumskaller. 
Snufs.
Det er rotete her. Og jeg orker ikke gjøre noe med det. 4 maskiner klesvask er vel greit nok på en dårlig dag? 
Snufs.
Jeg snufser litt av gledestårer også. Audun er trygt tilbake fra Italia. Nå sover jeg mer rolig og sammenhengende, og jeg får de klemmene jeg trenger. Ü Jeg kunne ikke hatt det bedre, selv med sykdom og rot i meg og rundt meg. Audun er så god med meg!

Jeg vil strikke meg en genser. 
Jeg vil strikke barneklær til babyene som popper ut hos venner og familie til våren.
Jeg vil klare å bestille bursdagsgaven til Audun uten å betale et pengefjell i porto!