Flere av dere har nok fått med dere at jeg ikke har en profil på "ansiktsbok". Jeg er rett og slett for skeptisk. Det må informeres om at jeg har en 3-4 dagers historie på ansiktsbok, hvor jeg hadde min egen profil og fort fikk over 100 "venner", så jeg har faktisk prøvd det ut (i en beskjeden grad)... Her er noen av årsakene til at jeg holder meg unna konseptet:
1. "Alle" er der
Når jeg spør folk jeg kjenner om hvorfor jeg bør/burde være på ansiktsbok, får jeg som oftest dette til svar. Jeg stritter imot. Jeg har da ingen interesse av å være et "sted" hvor "alle" er? Det er bare død fisk som flyter med strømmen... Og jeg klarer meg fint uten å være en av alle. Det blir rett og slett for konstruert.
2. Venne-begrepet
Ja, hva skjer med det? Jeg skjønner poenget med å få kontakt med folk man gikk i klasse med for 10 år siden (som for min del bare vil være 3-4 andre mennesker ;) - men hvorfor skal alle kalles venner? Kan de ikke være bekjente? I løpet av mine 3-4 dager som ansiktsbokbruker fikk jeg flere "venner" som jeg absolutt ikke vil definere som venn. Jeg er fullt klar over at man kan la være å legge folk til som venn, men hvor lett er det når man "kjenner" personen? Og det er vel i tillegg stas for mange å ha et høyt antall venner? Jeg fikk mange personlige meldinger fra bl.a. ei jente jeg gikk i klasse med ett år på vgs. Hyggelig nok, men høyst unaturlig! Det er ingen sjangs at jeg ellers ville hatt kontakt med henne, jeg har ikke en gang mobilnummeret hennes. Jeg ville nok hilst på henne, men absolutt ikke snakket med henne, hvis jeg møtte henne på gata. Koselig, vil noen si. Jeg kaller det småfalskt. Og det kunne ikke falt meg inn å ikke godkjenne henne som "venn", vi var jo alltid hyggelige mot hverandre da vi gikk i klasse sammen.
3. Sikkerhet
Dette er den absolutt viktigste årsaken. "Facebook begrenser ikke bruken av informasjonen du legger ut og de kan i utgangspunktet gjøre hva de vil med alt du legger ut, som for eksempel å selge informsjonen til andre selskaper inkludert bildene av deg og vennene dine." Dette godtar du når du registrerer deg. Hallo?! Ser ingen at dette er sykt? Så om bildene dine dukker opp på reklameplakater eller div. andre steder, så har du ingenting du skulle ha sagt. Du har jo godkjent at de kan bruke bildene dine som de vil. Eller hva med bilder andre legger ut av deg? Da har du heller ingenting du skulle ha sagt... Og jeg må si dette understreker min skepsis. "Og som om det ikke var nok krever de at du - dersom du ønsker å bli medlem - godkjenner at de kan endre alle vilkårene når som helst, som igjen betyr at all informasjonen du legger ut er tilnærmet fritt vilt for alle og enhver." Jeg tror mange ikke er klar over hva de godkjenner...og at de faktisk bør være litt kritiske.
4. Lagrer alle spor
Dette er også litt creepy. Det går ikke an å ordentlig slette din brukerprofil. Jeg prøvde. Jeg slettet hver enkelt venn og hver enkelt gruppe jeg var med i. Endret navn, bosted og diverse. Men fremdeles ligger alt jeg har skrevet eller grupper jeg har vært med i lagret. Og hvis jeg skulle angre at jeg forlot ansiktsbokverdenen, så kan jeg enkelt og greit logge meg inn igjen. Jeg trenger ikke engang å registrere meg på nytt - det er bare å taste inn e-mail og passord. Arg! Hvorfor går det ikke an å slette sin bruker? Og hvorfor skal de lagre alle spor? Sikkert greit å ha hvis jeg en gang blir kriminell og de trenger bevis på hvem min omgangskrets og mine venner er... Haha, dårlige bevis, må jeg si!
5. Interesse for andres liv
Ja, hva mener jeg med dette? Jeg tror rett og slett man blir unormalt opptatt av hva andre gjør, hvordan andre har det, hvem andre er venner med, hva andre skal delta på, hva andre har gjort. Stadig sjekking av andres profilendringer nye tillegg, tror jeg rett og slett ikke er sunt. Det ville nok i alle fall ikke vært det for min del, jeg har nok med å sjekke om andre oppdaterer bloggen sin... Da nyter jeg heller godt av at jeg har noen venner som kan oppdatere meg om viktige begivenheter de måtte få nyss i gjennom ansiktsbok...sånn som forlovelser o.l. Audun og jeg har våre oppdateringskanaler ;)
Det hele blir rett og slett for kunstig. Selv om det noen ganger kan friste litt i å ha tilgang til bilder fra diverse bryllup og selskaper, så er ikke fristelsen stor nok til at jeg melder meg inn (igjen). Jeg synes ansiktbok blir for useriøst og tullete, for upersonlig og altfor personlig på samme tid. Blogging er way more koselig!
Viktig presisering: Jeg sier ikke at det ikke finnes folk som er kritiske i hva de legger ut av bilder, som er flinkere til å ikke godkjenne rått og råde som venner, flinkere til å ikke fortelle hele verden hva de gjør og hva de skal... Men selv om du/dere er mer kritiske, så kan plutselig andre allikevel legge ut de bildene du vil unngå... Jeg vet blant annet at det ligger mange bilder av meg på ansiktsbok - og de færreste spør meg på forhånd om det er i orden at de blir lagt ut der...
- Har du gode argumenter til hvorfor jeg burde vært på ansiktsbok?
- Eller har du flere argumenter til hvorfor man burde holde seg unna?
3 kommentarer:
Nå er DU som person faktisk fremdeles beskyttet av mange lover, og du kan be de som legger ut bilder av deg å fjerne dem - og de vil måtte svare ovenfor en eventuell anmeldelse om det skulle gå så langt. Så litt rettigheter har du.
Jeg er uenig i at 1'erpunktet er et argument MOT Facebook. Det handler ikke om å flyte med eller mot strømmen, det er rett og slett bare greit at når en først blir med i et online community, så er flest mulig der.
Vennebegrepet er flytende og idiotisk i Facebook, I agree. Har selv over 40 venneforespørsler jeg ikke har godtatt, nettopp fordi jeg aldri prater eller hadde snakket med dem.
Sikkerhet og spor - igjen, helt enig. Men who cares? Hvor stor sannsynlighet er det for at bildet hvor jeg spiser kokosbolle blir brukt til noe offisielt? Og hvorfor skulle jeg i så fall føle noe annet enn smiger? Det er min innstilling; jeg legger ikke ut det som er så privat at det ikke kan spres for vinden såvidt jeg bryr meg.
Snoke-konseptet er jeg også strengt uenig i. Jeg snoker ikke, men ser gjerne gjennom "nyhetsfeeden", et område som tar en sammensurium av hva noen av dine venner har gjort de siste 24 timer. Er det noe interessant der, klikker jeg på det. Ellers er det lite snoking. Generelt så syns jeg bare det er hyggelig å få vite litt om hva mine venner utenfor det nærmeste gjør iblant :) Man blir ikke automatisk snoker fordi man har muligheten :)
Jeg har ingen gode argumenter for at du skal være på facebook, det er en personlig sak og må nesten bare forbli det.
Jeg er derimot uenig i at det er noe vits å ha noen aversjoner mot det, da alt handler om din egen holdning til det. I beste fall kan det bli et nyttig verktøy for å holde kontakten med noen av dine ytre venner (det er det for meg), i verste fall gjør man som du har gjort.
Det er rett og slett opp til personlig smak og hvor privat du mener ditt eget liv er. Jeg personlig tror ingen utenfor min vennekrets kan ha interesse av bildene mine, og derfor har jeg ingen slik privatinfo-paranoia :)
Samuel: For meg er 1-erpunktet et godt argument MOT. Hvorfor skal man være et sted "alle" er bare fordi "alle" er der?
Vennebegrepet: Bra du ikke godtar alle venneforespørsler. Og godt du er enig i at begrepet er idiotisk.
Og ellers - greit for deg om du ikke bryr deg hvem som bruker bildet av at du spiser kokosbolle. Jeg synes bare det er idiotisk at det står i avtalene at de HAR LOV å bruke dem. At de i det hele tatt legger det inn under alt man må godkjenne for å bli medlem... Det handler om et prinsipp, ikke privatinfo-paranoia.
Og jeg vet at mange blir snokere når de har muligheten. Og jeg frykter faktisk at jeg selv ville sett veldig mye på de minste oppdateringer hos andre "venner". Men klart at man ikke automatisk blir snoker, jeg har jo også skrevet i innlegget at disse tingene ikke gjelder ALLE - mange er mer kritiske på ulike punkter.
Men du - hvis det er en personlig sak om man ikke ønsker være med i ansiktsbok - da trenger det ikke bety at man har aversjoner mot det? Man har gjerne gjennomtenkte grunner for å ikke ønske å være med, uten at det er aversjoner eller privatinfo-paranoia.
Jeg blogger - og er tidvis ganske privat. Så mine holdninger til ansiktsbok handler ikke nødvendigvis om hvor privat mitt eget liv er - jeg har ingen privatinfo-paranoia i den grad. Men jeg har prinsipper som forteller meg at det er galt av et nettsamfunn å ha rett til å benytte mine private bilder og info slik de skulle ønske - OM de ønsker. Skjønner?
Jeg har ikke behov for å begrunne i det vide og det brede hvorfor jeg er på Facebook, og jeg kan love deg at jeg aldri skal prøve å overbevise deg til å gjenopprette din profil der. Facebook er koselig! Jeg liker det :-) Men jeg liker DEG bedre! :-D KLEM
Legg inn en kommentar