Jeg prøver å tenke - men jeg klarer ikke

Jeg prøver å tenke - at kanskje det er greit å lære seg å ta ting i et saktere tempo.
Men jeg klarer ikke helt å synes at det er greit.
Jeg prøver å tenke - at kanskje det er greit å ikke ha det helt ryddig alltid.
Men jeg klarer absolutt ikke å like at det er rotete her.
Jeg prøver å tenke - at jeg kan ta alt husarbeid og "forefallende" arbeid etter eksamen på fredag.
Men jeg klarer ikke å slutte å tenke på at jeg burde gjort det nå.
Jeg prøver å tenke - at det vil gå bra på eksamen, og at jeg vil komme meg gjennom pensum.
Men jeg klarer ikke la være å frike litt ut over alt jeg ikke kan.
Jeg prøver å tenke - at jeg vil bli god i ryggen igjen snart.
Men jeg klarer ikke la være å stønne av smerte over nesten hver minste bevegelse.
Jeg prøver å tenke - at tårer hjelper ikke mot smertene.
Men jeg klarer ikke å stoppe dem fra å komme når smertene er så sterke.
Jeg prøver å tenke - at det ikke gjør noe om andre må hjelpe meg med "alt".
Men jeg klarer ikke la være å føle meg dum over at jeg ikke får tak i tingene jeg peker på eller ikke klarer å få på meg klærne og skoene alene eller, eller, eller...

Jeg liker ikke å være hjelpesløs...