Nå har jeg nettopp vært ute på tur til Orresteinen! Gav til slutt etter for massivt press fra omverdenen, og ble med Ragnhild og min supre storebror opp til steinen, 235 m.o.h. Jeg må innrømme at det var helt strålende å komme ut i frisk luft slik en nydelig november-ettermiddag. Fra toppen kunne vi se sola drukne i Fedafjorden. Vakkert! Feda er et flott sted... :-)
Var godt å bevege kroppen litt i ulendt terreng. Ryggen min jubler av glede, og jeg er sikker på at kiropraktoren ville vært stolt av meg! :-) Morgan er også stolt for at han klarte å motivere "damene sine" til å være med heeeeeeeeelt opp til toppen!
Nå sitter vi og ser på Liverpoolkamp på TV. Mamma-pizza'en er i steikeovnen, og mannen min kommer om 23 minutter! *glede seg, og kose seg*
(Dette blogginnlegget er forøvrig ikke skrevet av Irene...men med påholden "penn")
2 kommentarer:
Hørtes deilig ut å gå tur i skogen! For et språklig geni som har skrevet innlegg for deg! Hvem er han/hun ?? ;-)
Hehe, bare et vakkert menneske i min nære omkrets :)
Og turen var blandet - både deilig og fæl. Trodde jeg skulle dø opptil flere ganger. Formen er med andre ord ikke på topp!
Legg inn en kommentar