I og for seg er det deilig å være her. Det betyr først og fremst samvær med mine elskede foreldre. Denne gangen får jeg i tillegg sove her i hele 3 netter på rad, hvilket er en høyst uvanlig kost i min travle hverdag. Det sier allikevel ikke at dagene her ikke blir travle, som hverdagen forøvrig, åneida. Jeg har med meg et utall pensumbøker og jeg må få lest mye og skrevet en del notater i morgen og på lørdag. Ellers vil jeg ligge virkelig dårlig an til eksamenene, noe jeg vet jeg gjør allerede.
Kvelden i dag har gått med på å skrive takkekort. Nesten 4 timer i strekk. Resultat: Færre igjen å skrive. Pluss: Vondt i skuldre og i hånda. Og: Et ubehagelig press i brystet (slik man får når man stresser, vet du). Jeg syntes det var gøy å skrive takkekort i ca. 5 minutter. Allikevel vil jeg skrive dem for hånd, alle sammen. For jeg synes det er så viktig å takke ordentlig, vi fikk tross alt mange fine gaver! Men jeg blir sliten av å ha dette "hengende over meg" i tillegg til de tre eksamenene som venter. De kommer nærmere og nærmere, og de blir verre og verre å tenke på. Jeg frykter spesielt den siste. Men hvordan skal jeg klare å lese til den nå som jeg har to andre eksamener først? Nei, jeg blir ikke akkurat oppmuntret av å sitte slik og tenke negative tanker.
Jeg skal klare det. Første steg for å overvinne trykket i brystet, og for å sørge for mye overskudd i morgen, er å legge meg. NÅ.
I morgen vil jeg skrive ferdig takkekortene.
Etter å ha vært hos knekkemannen, igjen.
Og jeg vil lese alt ulest pensum om hinduismen og buddhismen.
Det er mye, men det er mulig!
Igjen:
"Alt makter jeg i han som gjør meg sterk!"
Fil. 4:13
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar