Jeg er sliten i hodet. Og jeg er trist.
Tante Solveig, Farmors søster i Amerika, døde i dag tidlig (1. november) - norsk tid. Jeg likte henne kjempegodt, og jeg har truffet henne flere ganger. Mange minner, gode minner.
"Jesus loves me, this I know" er en sang hun lærte meg da vi var på ferietur sammen med henne, Onkel Elmar, Farmor og Farfar for flere år siden. Husket det som om det var i går. Men hvis jeg ikke tar helt feil, så var dette "Tante Solveigs sang":
One Day At A Time
I'm only human; I'm just a man
Help me believe in what I could be and all that I am
Show me the stairway
I have to climb
Lord for my sake
Teach me to take
One day at a time
*
One day at a time, sweet Jesus
That's all I'm asking from you
Give me the strength to do everything that I have to do
Yesterday's gone sweet Jesus
And tomorrow may never be mine
Help me today
Show me the way
One day at a time.
*
Could you remember
When you walked among men
Jesus, you know when you're looking below
It's worse now than then
Pushin' and shovin' crowd in your mind
Lord for my sake
Teach me to take
One day at a time
*
Fin tekst en kveld hvor man feller tårer og er trist, av flere grunner. Blant annet for at man får seg en liten knekk i selvfølelsen/selvbildet hver gang man spiller kunnskapsspill og blir minnet om hvor lite man kan... Og fordi man savner de som er gått bort. Og det gjør jeg, så inderlig mye!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar