Beklager at dere må dele dette med meg, men jeg trenger sårt å få et utløp for mine følelser - i andre former enn gjennom store krokodilletårer som spretter verre enn mannen på bildet her... Morgan mobber meg alltid for mine krokodilletårer, men jeg synes det er stilige, jeg. Viktig å gråte litt i blant ü
på randen av sammenbrudd
pustevansker
null oversikt
angst for i morgen
vil sove
Setter uendelig pris på forbønn, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg...
Som alltid hjelper det å snakke litt med Mamma når jeg er frustrert.
Jeg SKAL klare dette. På ett eller annet vis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar