Åpent sinn

Det er deilig å ha ei rolig juletid. Jeg er glad denne høytiden lager et deilig avbrekk i et ellers travelt år. Ja, det er riktignok mye styr og strev forbundet med jula. Men sånn som i dag, når julefreden har senket seg og vi kan virkelig kose oss sammen, ja, da er det deilig med jul.

Jeg er vel en av de (få) som liker travle handlegater. Som synes at det er riktig underholdende å se på alle de rare menneskene som stresser rundt for å kjøpe de siste gavene. En av de som klarer å le av den påtatte høfligheten som ekspeditrisene lirer av seg, før de forter seg for å hjelpe neste kunde. Jeg liker selvsagt hyggelige og høflige butikkmedarbeidere. Men akkurat i juletiden er det morsomt til og med når de virkelig anstrenger seg for å klare å være høflige. Ekstra bra er det allikevel når de stråler av juleglede og man blir oppriktig glad etter møtet med et fremmed butikkmenneske. 

Tradisjoner er viktig for meg. Forberedelsene skal helst være av samme karakter og i samme rekkefølge som årene før. Det skal helst være Pappa og jeg som baker julekaker (i år erstattet med julevasking, nesten like bra). Det skal være Morgan, Mamma og jeg som lager dekorasjoner. Det skal være hjemmelagde gaver under treet. Morgan og jeg skal pynte juletreet på lille julaften, og Morgan skal utøve en utrolig presisjon i å sette på lysene. Det skal være, det skal være... 

Kanskje det er derfor dette året er litt rart? Jeg setter meg inn i nye tradisjoner, hvor det ikke nødvendigvis er grøt som lunsj på julaften, men brød, aniskringle, vørterbrød (?) og pålegg. Det er ikke sikkert alle pynter juletreet likt (stjerne vs. spir) eller på samme tid. Det er ikke sikkert alt er som jeg er vant med. Jeg synes i grunnen det er spennende å feire jul på en annen måte. Allikevel pirker andre måter å gjøre tingene på litt i tradisjonsmennesket Irene. 

Tror jeg har arvet litt av Pappa her. Vi liker ikke forandringer. Så jeg lurer virkelig på hvordan jeg skal forholde meg til at juletreet står på et annet sted i stua i år (på Feda) enn det pleier. Og hvordan kunne Pappa godta det? Ekstra spennende skal det bli neste år. Da får vi se hvordan Audun tilpasser seg våre tradisjoner. Klarer han å overtale Mamma til å lage ribbe på julaften (tvilsomt, ytterst tvilsomt) ? 

Det gjelder vel å ha et åpent sinn. Å være innstilt på forandringene en ny svigerfamilie og deres tradisjoner medfører. For uansett - julen er ei tid for samvær og fellesskap. Og fellesskapet setter jeg pris på - både her og på Feda. Jeg er virkelig velsignet. Den beste julegaven i år (i tillegg til gilmore girls sesong 7 ;) er den fantastiske svigerfamilien jeg har fått i løpet av året! Så da gjør det ikke noe om jeg må lære meg å spise ribbe (som jeg ikke er vant til i det hele tatt (selv om vi hadde pinnekjøtt på julekvelden)), spise annerledes lunsj, pynte juletreet tidligere og generelt gjøre ting på en annen måte. For jeg er med mennesker jeg er glad i - som også er glade i meg! 

Så jeg nyter den deilige juletida. Et avbrekk i et travelt og tidvis slitsomt år. Oppbygging mot årsskiftet. Forberedelse til nye mål og snekring av forsett for det nye året. En tankefull tid - mimring, refleksjon, forandringer. Jeg er glad denne tiden gir meg anledning til å stresse ned, midt i en sosial setting med gode mennesker! Og fellesskap med Jesus. For det er han som har velsignet meg - med all åndelig velsignelse! Takk!