PHILIP - SUPERDANSKEN

I kveld har vi vært på "avskjedsfest" for Philip, vår fantastiske venn, som flytter tilbake til Danmark neste uke. Det var en koselig kveld, absolutt. Hyggelig å prate med "gamle kjente" - i tillegg til å treffe Philip.

Men hele kvelden bygget seg i bunn og grunn opp til avskjeden. Jeg misliker så utrolig sterkt å ta avskjed med mennesker. Spesielt når jeg vet det er lenge til jeg ser dem igjen.

Ekstra ille er det å ta avskjed med en av dine beste kamerater. For det er Philip så absolutt. Han har i løpet av 3,5 år blitt veldig (!) godt kjent med meg. Han kan si akkurat det jeg trenger å høre - bare fordi han vet hva jeg trenger å høre akkurat da. Han er en jeg virkelig kan prate med, og han har alltid ærlige og gode råd på lager.

Jeg er på ingen måte redd for å miste vennskapet med Philip. Absolutt ikke! Jeg vet vi kommer til å holde kontakten med han. Og det er ikke vanskelig å reise til Danmark heller. Vi bor jo "rett ved ferjeleiet".

Men det er allikevel virkelig trist å vite at vi kommer til å treffe Philip mindre framover. Det er ikke lenger å forvente at Philip kommer på relativt hyppige besøk og ser fantastiske Liverpool-kamper hos oss ofte. Vi vil i alle fall ha mye å se fram til når vi planlegger besøk den ene eller andre veien! Ü

Heldige Danmark! Og heldige menighet som får denne fantastiske mannen som sin PASTOR fra januar av. Må Gud lede deg i den tjenesten du går inn i! Jeg skal huske på å be for deg, Philip. Husk at jeg er uendelig takknemlig for vennskapet vårt - setter pris på at du er (og skal være) en del av våre liv! Jeg er glad i deg, Philip!

(Det var stort sett ordene jeg ikke fikk sagt da jeg sa ha det bra... Vanskelig å gråte og snakke samtidig...)