I dag, om ca en time, begynner jeg på Ansgar. Uke 3-8, i første omgang. Dette har jeg ventet på og gledet meg til i noen måneder nå, helt sien jeg søkte om godkjenning til å ta to fag på Ansgar som del av mitt årsstudium i KRL. Fantastisk glad for at søknaden ble godkjent, klart jeg er!
Men dagen før jeg starter på Ansgar...begynte redselen og bekymringene å krype fram. Redd for hva da? Bekymret, hvorfor det?
Jeg har en lei tendens til å bli nervøs når jeg skal starte på noe nytt, uansett om det er spennende og antakelig vil bli en positiv opplevelse. Ny klasse, nye mennesker, nye lærere - og nytt undervisningsrom. Ja, akkurat nå bekymrer jeg over at jeg ikke vet hvor rom 76 er. Jeg kjenner i tillegg ikke de jeg kommer i klasse med, og jeg kommer jo inn i klassen etter at de andre har studert sammen hele høsten.
Som om dette er noe å være redd for? Teite, dumme, usikre meg.
Det kommer nok til å bli en kjempegod dag. Jeg kommer sikkert til å kose meg. Jeg kommer til å bli kjent med nye mennesker, jo! Ikke noe å være redd for. Og rom 76 finner jeg så fort jeg s p ø r et menneske om hvor det er.
Seriøst, jeg blir flau over meg selv og den nervøse klumpen i magen. Føles som om jeg skal ha eksamen i dag, hvilket jeg ikke skal. Årh, ta deg sammen, usikre menneske! Dette blir jo BRA!!!
1 kommentar:
Er det ikke lettere å godta at du er nervøs? Mye lettere å slappe av da, enn om du går å tenker, "dumme meg, det er jo ingenting å være nervøs for"
Uansett, lykke til:)
Guds fred!
Legg inn en kommentar