torsdag, mars 19

GI ANDRE OG DEG SELV KOMPLIMENTER


Vi er vel alle enige om at det er godt å motta gode ord fra andre. Et kompliment gjør noe med oss. Når de gode ordene kommer fra et ærlig og åpent hjerte, så kan vi ikke annet enn å bli glade. For mange av oss er "anerkjennende ord" et av de viktigste kjærlighetsspråk (jfr. boka "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman). Vi trenger å høre positive ting fra andre, og vi formes av det vi hører (på både godt og vondt). Jeg blir glad når andre sier positive ting til meg - spesielt fra de som står meg nær OG fra de det kommer helt uventet fra. Det var utrolig spesielt for meg i helga, da ei jeg kjenner ganske vagt uttalte: "Du er bare så utrolig søt, du!" Et godt stikk i hjertet, et løft av humøret og et bredt smil i lang tid - det ble resultatet for/i meg!

Ja, det gjør godt å høre at andre sier positive ting til oss. Poenget med dette innlegget er ikke (bare) å oppfordre dere til å si fine ting til andre, selv om det er ett av mine poeng/ønsker. Jeg har et annet poeng - som sammen med anerkjennende ord fra andre - er utrolig viktig for humør og selvfølelse.

For vi vet at andre kan se sider og elementer ved oss - som fører til at de gir oss verdifulle komplimenter - uten at vi selv klarer å si oss enige i det vi hører. Jeg kan ikke si at jeg følte meg så særlig søt, da jeg fikk høre det fra ei dame på lørdag. Det er kanskje derfor det var ekstra godt å høre det?

Kanskje det er like så viktig å komplimentere seg selv - som å komplimentere andre? Ikke fordi man skal øke ens egen selvopptatthet, men fordi jeg tror mange sliter med lave tanker om seg selv. Jeg er ei av de jentene som sliter med negative tanker om meg selv, og dette er virkelig ingen lett trend å snu. Men det er herfra mine tanker til dette rotete innlegget stammer - nettopp fra mitt ønske om å forsøke å snu trenden. For noen ting må man vel være fornøyd med når det gjelder en selv? Hvorfor ikke starte med å komplimentere nettopp disse tingene - høylytt - til seg selv? Kanskje det da blir lettere å fortsette, og å også kunne komplimentere ting man er fornøyd med en gang i blant, når de gode tankene stikker innom? Hvis man griper tak i tanken og uttaler den høyt for en selv, da blir det mer enn en tanke som flyr fort forbi. Det blir en realitet. Det blir et kompliment til en selv. Og jeg har kjent på humøret at det kan boble litt av glede etter at jeg har påpekt noe positivt ved meg selv - til meg selv!

For det gjelder å ikke bare ønske å endre sider ved seg selv (f.eks størrelse/vekt/hårfarge/klesstil), men å forsøke å bli fornøyd med den en er og det en har! Hvis vi alltid skal forsøke å endre oss selv, så tror jeg faktisk aldri vi kommer til å bli fornøyd. Da vil vi bare finne andre ting å endre på, når vi har nådd ett mål. Og jeg trenger vel ikke påpeke at dette i mange tilfeller kommer helt ut av kontroll...

Jeg vil starte med å si positive ting om meg selv, og da trenger jeg gjerne å starte i det små. Og for å virkelig utfordre meg selv, vil jeg dele tre punkter med dere her - samtidig som jeg utfordrer dere til å gjøre det samme!

* Jeg liker håret mitt!
* Jeg liker at jeg har fregner, det er søtt!
* Jeg liker at jeg får studiene bra til, at jeg når de mål jeg setter der!

Sleng gjerne inn en kommentar som inneholder dine tanker om temaet.

Hva er du fornøyd med
ved deg selv?


(Bildet er fra min kusine Ida Synnøves bryllup - som illustrasjon for glede og godt humør! Min kjære mann er fotografen...)

3 kommentarer:

Anonym sa...

For et deilig innlegg!

Jeg har også tenkt litt på det i det siste, hvor viktig det er å elske seg selv for å virkelig kunne elske andre - og la andre elske seg!

I dag har jeg sittet på kafé alene i solskinn og lest krimbok og spist en svær is, bare for å glede meg selv, og feire at jeg har semesterferie. For det glemmer jeg helt i alt stresset med skole/jobb/valg.

Jeg tror faktisk at det er KJEMPEviktig å gi komplimenter i drøss - både til andre og til seg selv! Jeg er enig med du!

Og jeg synes at du skriver hjertevarme og nydelige blogginnlegg! Og jeg synes at du har en utrolig fargerik og gøy klesstil! Og så synes jeg at du er en herlig person!

KLEMMMMM!!!!

Lill Therese sa...

Dette var gode poenger, Irene! Jeg er så glad for at du legger merke til og tar tak i slike tanker, og at du oppmuntrer andre på disse områdene. Det forteller andre at du er ærlig, reflektert, åpen, omsorgsfull, oppmuntrende og positiv. Du legger merke til de små ting -ved livet og ved andre.

Selv synes jeg det er veldig lærerikt og oppbyggende å tenke på hva som er positivt med meg. Noen ganger må man nesten tvinges til det. Det er så raskt å tilføye flere "men" etter man har sagt noe positivt om seg selv. Helt unødvendig! :)

Noe jeg synes er verdt å tenke over når man gir komplimenter, er om man gir komplimenter som handler om hva andre gjør, i stedet for det som handler om hvem personen er. Det fokuseres ofte på det man klarer å få til -noe som handler om prestasjoner. Prestasjonene får man til pga noe ved ens personlighet, og det er akkurat de sidene ved ens personlighet man må komplimentere aller aller mest.

Fredagsklem til deg :)

Fru Irene, ho pene sa...

Agnete: Takk for god tilbakemelding. Du er et positivt menneske! Jeg vil også sitte på kafé alene og spise is og lese bok. Kanskje det er nøkkelen til å skjemme seg selv litt bort?
Jeg digger deg! :D STOR KLEM

Lill Therese: Takk til deg også, setter pris på at du gir så lang tilbakemelding på innlegget!
Helt enig med deg, det er unødvendig å tilføre et "men" etter man har sagt noe positivt. Da mister det positive utsagnet mye av sin kraft.
Du er en oppmuntrende og inspirerende person!

Lunsj en dag?